lørdag 30. oktober 2010

Den store idrettsdagen

Da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen var en dag i året satt av til idrettsdag. Dette var ikke akkurat en dag man virkelig gikk rundt og gledet seg til, men en grei avkobling fra den vanlige timeplanen. På programmet sto alltid 60-meteren, høyde- og lengdehopp, kulestøt m.m. Det var ofte mye kø og venting på de ulike øvelsene, og de helt store prestasjonene uteble som regel, men de fleste av oss klarte å skaffe oss de tre idrettsmerkene i gull, sølv og bronse til 25 kr stykk.

Da er det noe annet å være med og oppleve idrettsdagene i Japan! Oktober er tiden for dette og på alle barnehager og skoler holdes det storslåtte idrettsdager der foreldre, søsken, besteforeldre, tanter og onkler dukker opp for å se sine kjære i aksjon. Her er de ”vanlige” idrettsgrenene byttet ut med kjekke aktiviteter, og ingen må tro at disse barna ikke har øvd på forhånd. Som nærmeste nabo til menighetsbarnehagen har vi vært vitne til flere uker med trening i forkant. Men så er det også et fantastisk opplegg de kjører!

Ikke nok med at barnehagetantene stod på hodet dagene før for å sette opp flagg og vimpler, pynte med tegninger, rydde og luke, men de møtte også opp kl 03.30 natten før det hele startet. Her jobbet mennene mens damene skravlet og vekket oss stakkarer som lå og sov (les: det hele kunne fint ha blitt gjort av et par sterke mannfolk, men i solidaritet for dem som måtte stå opp tidlig møtte alle ansatte).

Kl 07 presis åpnet porten, der mange ivrige stod klare, med sitteunderlag under armen, for å sikre seg de beste sitteplassene. Deretter dro de hjem for å lage til en ekstra god frokost og lunsj, for så å komme tilbake til åpningen kl 09.

At menighetsbarnehagen er en kristen barnehage er de seg virkelig bevisst! For her startet man med fellesbønn for dagen, etterfulgt av at barna, oppstilt på rad og rekke, sang en kristen sang. Så braket det løs. Men konferansier, musikk og kostymer ble det et gøyalt tre timers show som de vel 300 fremmøtte kunne kose seg over. Stolte fedre og mødre filmet sine små, og de yngste kunne knapt gå, men med hjelp fra en av foreldrene, og en liten vogn, gikk de og samlet store pappsopper.

Her var også ulike hinderløyper for de ulike aldersgruppene, der barna måtte gjennom tunneler og over kasser, og der en av barnehagetantene stod i mål og gav ungene en stor klem ettersom hver av dem kom i mål. Ellers gikk mange av lekene ut på å samarbeide og å lage ulike formasjoner ved hjelp av hverandre eller en stor plastduk. Dans stod også på programmet, men det morsomste må ha vært da en del av foreldrene skulle stille seg i ring rundt en haug med barn, og på klarsignal skulle finne igjen sitt eget barn som lå ugjenkjennelig krøllet sammen, alle i hvite T-skjorter. Kanskje ikke så kjekt for den ene gutten som ble liggende igjen til sist mens faren forvirret prøvde å finne ham…

Det var noen stolte barn som gikk ut av porten den dagen, med en stor medalje av papir og sløyfe hengende rundt halsen!


Bildene under er hentet fra en barneskole på Tezukayama