Sommerferie

Vi er nå tilbake i Japan etter en lang, god og avslappende sommerferie i Norge. Når vi er hjemme kun en gang i året, blir det desto viktigere å kunne tilbringe det meste av tiden sammen med familie og venner. En sommer går fort, og derfor hadde jeg satt som mål for ferien ”å prøve å leve i nuet, og glede meg over alle de store og små øyeblikk”, og til en viss grad tror jeg at jeg klarte det. Og når vinteren kommer skal jeg sette meg godt til rette i sofaen, lage meg en varm kopp te og ta fram dagboken min og gjenoppleve ferien på ny.

 

Selv om vi hadde det utrolig fint i Norge, kjennes det også godt å være tilbake igjen i Japan. Den lange flyreisen gikk greit, og vi har alle kommet raskt inn i døgnrytmen, selv om vi sliter med varmen. 35 grader hver dag er varmt, og det vil fortsatt ta en god stund før kroppen klarer å venne seg til temperaturøkningen. Det gjør det heller ikke bedre å være høygravid, men vi får bare glede oss over at vi kan nyte varmen til langt ut i november.  

 

Men vi norske er samtidig heldige som har muligheten til å kunne ”flykte” når det er på det varmeste. I tillegg er det nok få andre land i verden, om noen i det hele tatt, som kan skilte med en like lang ferie som oss. I Japan er det normale å ta ut ca. en ukes sommerferie, selv om ikke alle er heldige nok til å få så mye engang. Jeg glemmer aldri fødselslegen da Kristine ble født, som drømte om å reise til Europa. Men med kun fire dagers ferie i løpet av året, som han heller ikke kunne ta ut sammenhengende, måtte han dessverre se langt etter en slik tur. Heller ikke et vennepar av oss, som jobber i hver sin bedrift, hadde i år mulighet for å ta ut den ukentlige ferien sin sammen. Men noen andre vi kjenner kom stolt bort til oss rett før sommeren og fortalte at i år, for aller første gang, hadde de fått fri en hel uke, og billettene til Hokkaido (den nordligste delen av Japan, som har norske sommertemperaturer) var allerede bestilt... 

 

Det er alltid trist å ta farvel med familien, som vi er så utrolig glade i, og vite at det er ett år til neste gang vi møtes. Men samtidig går ett år fort, og snart sitter vi vel igjen på flyet til Norge.

 

Rut Terese