Lunsj med venner

Rett før sommeren gjorde jeg noe som jeg har hatt lyst til lenge – invitere seks japanske damer ut på lunsj. At det ble akkurat disse damene var ingen tilfeldighet; de var nøye plukket ut.

Da vi kom flyttende til Tomio for akkurat fire år siden kjente vi ingen. Men ved å gå rundt i nabolaget og leke med Kristine i parken, rett uten for kirken, ble vi etter hvert kjent med et par mødre og barna deres. Siden de heller ikke kjente så mange andre barnefamilier i nærheten, for en stor del av dem som bor her er pensjonister, var det ikke vanskelig å få dem med på ”Baby sang” da vi startet opp. I begynnelsen var det hovedsakelig disse mødrene som kom, og på den måten ble vi godt kjent med hverandre. Men etter at barna ble fire år og begynte i barnehagen, ble det ikke så ofte at jeg treffer dem lengre. Dette ønsket jeg derfor å gjøre noe med. Jeg bestemte meg for å invitere disse mødrene ut til lunsj på en italiensk restaurant like i nærheten. Siden ingen av dem jobber, har de også mye tid, og de satte stor pris på å bli invitert med ut.

Det hele ble veldig vellykket, og jeg fikk derfor lyst til å invitere dem hjem til oss i begynnelsen av denne måneden (i Japan er det billig og enkelt å spise ute, og det virker derfor som om folk setter ekstra stor pris på å bli invitert hjem til noen i stedet). For å gjøre det hele litt enklere ble alle bedt om å ta med seg litt mat hver, noe som heller ikke er så uvanlig å gjøre her. Japanere er ofte flinke til å lage mat, så det ble mye spennende og det hele smakte meget godt! Dessverre hadde en av dem blitt syk, og en annen var forhindret i å komme, men de som var her så ut til å kose seg.

 

 

Siden jeg har hatt en liten drøm om å starte en gruppe med disse mødrene, som kunne møtes ca. en gang i måneden og hvor vi kunne snakke om livet og ting som opptar oss, spurte jeg dem om de kunne tenke seg å møtes igjen neste måned, noe de alle svært gjerne ville. Og det kjekke var at ei av de andre med en gang sa at hun gjerne ville at vi skulle møtes hjemme hos henne denne gangen. Så nå ser jeg fram til å spise lunsj med disse damene framover.

 

Lek og bollebaking

Denne uken begynte skolene og deltidsbarnehagene på igjen etter to måneders sommerferie. For skolebarna har det vært fritidsordninger som de har kunnet være med på, men for barna som har hjemmeværende mødre har det nok blitt lange dager. Siden engelskklassene først starter opp igjen nå til helgen, hadde vi litt ledig tid sist uke, og vi bestemte oss derfor at vi ville arrangere åpen dag i kirken med lek og bollebaking. Sms ble sendt ut, og til tross for kort varsel, var det til sammen tjue barn og mødre som kom innom denne dagen. Dette var barn som tidligere hadde vært på babysang, og hvor mødrene kjente hverandre godt fra før. Praten gikk derfor livlig, og siden barna lekte godt med hverandre, fikk mødrene et lite ”pusterom” og ungene noen å leke med.

 

Babysang om sommeren

Mens vi er i Norge om sommeren har det vært vanlig at også aktivitetene i kirken tar fri. Men like før ferien kom det et spørsmål fra noen av mødrene om vi ikke kunne fortsette med Babysang gjennom hele sommeren. Siden de fleste likevel skulle være hjemme, og deltidsbarnehagene hadde fri, var dette et stort ønske. Det er en frivillig dame fra menigheten som har fått hovedansvaret for å drive disse samlingene – og hun var selv den første til å si at hun mer enn gjerne ville holde Babysang i gang gjennom sommeren. Kun bollebakingen vår gikk ut i bytte med japanske tradisjonelle riskjeks. Med 36 grader er det for varmt til å være ute og leke, og ettersom folk bor i relativt små hus (sammenlignet med norske),  passet det perfekt for mødrene å komme til et stort kirkerom hvor ungene kunne få boltre seg fritt. Før sommeren lå deltagerantallet på rundt ti barn med sine mødre, mens det i sommer har vært så mange som femten barn innom.     

                                                                                                     Hovedansvarlig for Babysang 

Manga kurs

Helt siden Synnøve kom har vi visst at hun har vært glad i å tegne japanske manga-figurer. Vi har derfor lenge lekt litt med tanken på å arrangere et manga-tegnekurs for barn i kirken. Derfor var det ekstra kjekt at vi fikk til å holde et kurs i begynnelsen av mai. Vi møter mange barn i løpet av uka, men vi hadde lyst at dette kurset skulle være spesielt for de barna som vi har ekstra god kontakt med - blant annet de som går på søndagsskolen. Siden japanske jenter elsker å tegne manga, ble de derfor kjempeglade da vi spurte om de hadde lyst til å være med. Og en fredag morgen, da alle hadde fri fra skolen, møtte fem jenter med mødre og småsøsken opp med sine nyinnkjøpte tegneblokker og blyanter.

 

Synnøve, som blant annet har hatt tegning som fag på videregående, viste at dette var noe hun kunne, og barna fikk lære om proposisjoner og hvordan man tegner øyne og munn i ekte mangastil. To timer, med en liten snacks pause, var alt for liten tid, og barna spurte derfor om timene kunne fortsette, og helst en gang i uken. Men siden Synnøve egentlig har mer enn nok med arbeidsoppgaver fra før, bestemte vi oss for å arrangere kun en samling til før hun reiser hjem i midten av juni.

 

 

Alle tegningene er tegnet av Synnøve

Guttedagen/Barnedagen

Mens jentene har sin feiring i mars, har guttene sin dag den 5.mai. Men denne dagen har også etter hvert blitt til barnas dag, og er en nasjonal fridag. På wikipedia, som også har en utfyllende artikkel om denne dagen, kan man lese at dette er en dag hvor man skal "respektere deres personlighet og feire deres glede". Det er ikke bare Japan som feirer slike dager, man finner det også hos mange av nabolandene. Men også til denne dagen ser selvsagt butikknæringen sitt til å tjene noen ekstra kroner, så dagen etter at man er ferdig med jentedagen kommer straks "utstyr" til guttedagen opp i mange butikker. Og utenfor hus hvor det er guttebarn er det mange som setter opp flagg formet som karpefisk, og de er et fargerikt syn der de flagrer i vinden.

Misjonærmøte

Til vanlig bruker misjonærene fra NMS og Frikirken å samles annen hver måned til misjonærsamling. I tillegg samles vi en gang i året til Misjonærmøtet som varer i tre dager. 

Før i tiden brukte Misjonærmøtet å være på Hiruzen Bible Camp, som drives av NLM og den Vest-japanske lutherske kirke. Derfor var det kjekt i år å kunne komme til dette stedet som vi har hørt så mye om. Vi hadde på forhånd blitt fortalt at hovedbygget begynte å bli nokså gammelt, og med tanke på tidligere erfaring med leirmat, ala pølse og stappe, må jeg innrømme at vi ikke hadde de helt store forventningene. Men denne gangen ble vi virkelig postivt overrasket. Leirstedet var riktignok gammelt, men er fylt opp av norske møbler, samt dekket av trevegger, så det føltes litt som å være hjemme i Norge. Og maten var virkelig god! Her fikk vi mye tid til å være sammen og til å dele erfaringer fra arbeidet. "Årets gjest" var Terje Bjerkås fra ledelsen i Frikirken, som stod for bibeltimene.

Om ikke antall misjonærer hadde gått opp siden sist, var det to nye tilskudd til gjengen; Marie og Cecilie. Og mens praten gikk livlig blant oss voksene, var det to jenter som også hadde det kjekt. Siden både Karen og Kristine går i japanske barnehager, tok det litt tid før de skjønte at de jo like godt kunne snakke norsk, som japansk, til hverandre.

                                                                                                Bestevennene Karen og Kristine

Været

I Japan snakker man minst like mye om været som i Norge, og det er kanskje ikke så rart - for her er det mye vær. Noen ganger regner det så mye at bare et par sekunder utenfor døra kan gjøre en gjennomvåt. I tillegg kan det blåse godt, og en sjelden gang kommer det tornadoer, selv om det vanligvis er selve regnet folk flest frykter, siden dette ofte medfører fare for jordskred. I juni er det regntid, og i september  kommer tyfonene på rekke og rad.

 

Men det er store forskjeller innad i landet alt etter som hvor en bor. På Hokkaido i nord f.eks., kommer det i gjennomsnitt 800 mm med snø om vinteren og det er en forholdsvis kjølig sommer, mens på Okinawa i sør er det sommertemperaturer hele året. Her i Nara hvor vi bor er somrene også varme, og med høy luftfuktighet er det noen ganger nesten uutholdelig varmt, mens vintrene er kalde, spesielt når mange av husene ikke er så godt isolerte. Og mellom disse to årstidene har vi en flott høst og vår, som riktignok noen ganger blir litt i korteste laget.

 

En annen litt kjedelig ting er at temperaturene kan svinge enormt. F.eks. sist torsdag var det så kaldt her at vi måtte finne fram ullundertøyet igjen, og skulle helst hatt lue og votter på når vi gikk ut. Mens i går var det så varmt igjen at vi kunne gå i t-skjorte hele dagen, og godt kunne ha tatt på oss shorts. Mens det var 24 grader i går og strålende vær, er det i dag bare 14 grader og sur vind, og slik har det vært den siste måneden, og det ser ikke ut som om temperaturen vil stabilisere seg med det første. Så her gjelder det å verne seg mot forkjølelsen så godt en kan…