Soloppgang: Jul i Nara

I dag fyller min snille pappa år! I oppveksten fikk pappa og søsknene lov til å ha juletreet stående til over denne dagen, en tradisjon som mine foreldre mange år også har fulgt. Men hva er vel koseligere enn et friskt og grønt grantre, med nye skudd, som lyser opp en ellers mørk og kald januardag?! Hos oss har nok det fine treet allerede blitt demontert og lagt i en eske, for så å bli båret opp på loftet i påvente av neste jul. Men for å holde litt liv i denne tradisjonen har jeg i stedet tenkt å skrive litt om hvordan julen fortonet seg for oss her i Nara, siden dette ikke har blitt nevnt tidligere i denne bloggen.

Det er rart det der med jul. Mens hele det norske samfunn bærer preg av juleforberedelse hele desember, er dette i Japan noe som for det meste kun foregår innenfor butikkbransjen. Ingen programmer på TV har noe innslag av jul, kanskje med unntak av akkurat 24. og 25. desember, men også dette er minimalt. At jul og kristendommen har noe med hverandre å gjøre er heller ikke noe alle er klar over. Julaften spiser mange ”Christmas cake”, som er bløtkake med jordbær, og en del barn mottar gaver. For de som har skaffet seg et lite juletre, blir dette båret bort senest 26. for å gjøre plass til årets store familiefest – nyttår. Men julen gir oss som kirke en god anledning til å invitere nye, og til å lage til fest og ulike tilstelninger.

Først ute med julearrangement i år var ikke oss, men en sammenkomst i nærheten for mødre og barn. Selv om det ikke var noe direkte kristent innslag i programmet, kom allikevel noe av julebudskapet fram gjennom en fin konsert til glede for både store og små.

Etter dette gikk det slag i slag med juleavslutninger hjemme hos oss for babysang, barne- og voksenengelsk. En leilighet pyntet til jul og servering av hjemmelagde julekaker skapte god stemning, selv om barna på barneengelsken følte seg noe snytt da de fikk servert pepperkaker og julemenn, og ikke rulle- og bløtkaker, noe de hadde sett for seg da jeg sa at vi skulle ha avslutning med julekaker. Men etter å ha smakt på disse noe underlige kakene, viste det seg at de ikke var så verst, likevel.

18. desember var det barnehagen sin tur til å få besøk fra kirken. Ivan brukte projektor, og gjennom fine bilder fikk han fortalt juleevangeliet til de 120 barna som var samlet til den ukentlige storsamlingen. Denne historien kunne barna godt siden de uken før hadde framført den for foreldrene sine i form av julespill, etter uker med øvelse, hvor vi underveis fikk se både vismenn og engler springe rundt der ute i barnehagen.

Som en av de viktigste gudstjenestene i året kom det flere enn ellers på julegudstjenesten for voksne den 19. Ivan fortalte om juletrepyntens symbolske betydning, noe som var ukjent for de aller fleste. På den måten fikk han fram at egentlig det meste av det japanere ser på som bare kommersiell julepynt, har sine røtter i den kristne kulturarven. Etterpå var det duket for en ekstra god kirkelunsj med mye spennende medbrakt mat og litt underholdning.

Julens høydepunkt var absolutt søndagsskolens juletrefest, som ble holdt om ettermiddagen samme dagen. Da klokka var ti på fire hadde det kommet kun fire barn, og vi tenkte at fire er jo bedre enn ingen. Men så ramla det inn både barn og voksne, og til slutt telte vi så mange som 65, en oppgang fra de rundt 20 som kom i fjor! De fleste var barn fra barnehagen, men også noen av ”vennene” til Kristine kom. Utrolig nok hadde flere unge sagt at de ville stille som ledere, og en bestemor hadde heldigvis også kommet innom med masse deilige smultringer før på dagen, ellers hadde vi nok slitt med både å få nok mat og til å klare å få servert alle sammen.

21. desember bar det til bykontoret i Osaka for norsk julekonsert. Ettersom byen ikke lenger hadde råd til å få fraktet en julegran fra Drøbak, ønsket de seg noe annet som kunne uttrykke vennskapen mellom de to landene. Etter at bykontoret kontaktet ambassaden i Tokyo, ble NMS-Japan satt i sving for å samle nordmenn i området til en to ganger 30 minutters konsert. Med ettåringer som både spiller tromme og piano var musikken i boks, og med en profesjonell trompetist, bosatt i Kyoto, ble det en ekstra stemningsfull konsert for de nær 350 menneskene som møtte fram. Her ble det sunget hovedsakelig på norsk, men også på engelsk og japansk. Siden innholdet i tekstene ble gjengitt på japansk, fikk vi også denne dagen formidlet julens viktigste budskap!

23.desember er Keiserens fødselsdag, og dermed nasjonal helligdag, noe som passer utmerket til å ha lysmesse på. Overraskende mange hadde funnet veien til kirken denne kvelden også. Som en tradisjon vi startet første julen i Japan, tente alle hvert sitt lys foran krybben, og på den måten fikk vi alle ta del i den samme tilbedelsen som vismennene startet for over 2000 år siden.

Om noen trodde at julen var over med dette, så tar dere feil. For oss personlig i hvert fall var det nå den på mange måter begynte. Med juleselskaper hos flere av misjonærene og sammen med japanske venner ble det en ganske travel romjul for oss der det hele ble avsluttet med nyttårsfeiring hjemme hos oss. Og vår egen lille private julefeiring? Den fant sted 22. desember med pinnekjøtt tilsendt fra Norge, iført finstasen og med mange flotte pakker til Kristine (og noen til oss også) under juletreet. Selv om det er rart å ikke feire jul sammen med familie og venner hjemme i Norge, hadde vi likevel en utrolig flott og innholdsrik jul her i Nara!