onsdag 19. mai 2010

30 år

Jeg må bare innse det. 1.mai forlot jeg ungdommen for å tre inn i de voksnes rekker. Med stadig flere grå hår som kommer til syne, og noen ekstra smilerynker, er man ikke lenger i tvil, jeg har blitt 30. Jeg har en bror som er 9 år yngre enn meg, og han lurte på om jeg syntes det var trist å skulle bli 30. Litt rart er det, men ikke trist, og grunnen til det er:

Jeg har ei herlig lita jente som sprer utrolig mye glede

En fantastisk snill og omsorgsfull mann

En god familie som jeg er veldig glad i

Flotte venner både i Norge og Japan

En jobb jeg opplever som både meningsfull og spennende

Gode kollegaer (foto: Topland)

Og det viktigste av alt. Jeg får lov til å være en del av noe større! Det å skulle få lov til å ha en Gud som pappa er virkelig med på å gi livet mening!