Lunsj med venner

Rett før sommeren gjorde jeg noe som jeg har hatt lyst til lenge – invitere seks japanske damer ut på lunsj. At det ble akkurat disse damene var ingen tilfeldighet; de var nøye plukket ut.

Da vi kom flyttende til Tomio for akkurat fire år siden kjente vi ingen. Men ved å gå rundt i nabolaget og leke med Kristine i parken, rett uten for kirken, ble vi etter hvert kjent med et par mødre og barna deres. Siden de heller ikke kjente så mange andre barnefamilier i nærheten, for en stor del av dem som bor her er pensjonister, var det ikke vanskelig å få dem med på ”Baby sang” da vi startet opp. I begynnelsen var det hovedsakelig disse mødrene som kom, og på den måten ble vi godt kjent med hverandre. Men etter at barna ble fire år og begynte i barnehagen, ble det ikke så ofte at jeg treffer dem lengre. Dette ønsket jeg derfor å gjøre noe med. Jeg bestemte meg for å invitere disse mødrene ut til lunsj på en italiensk restaurant like i nærheten. Siden ingen av dem jobber, har de også mye tid, og de satte stor pris på å bli invitert med ut.

Det hele ble veldig vellykket, og jeg fikk derfor lyst til å invitere dem hjem til oss i begynnelsen av denne måneden (i Japan er det billig og enkelt å spise ute, og det virker derfor som om folk setter ekstra stor pris på å bli invitert hjem til noen i stedet). For å gjøre det hele litt enklere ble alle bedt om å ta med seg litt mat hver, noe som heller ikke er så uvanlig å gjøre her. Japanere er ofte flinke til å lage mat, så det ble mye spennende og det hele smakte meget godt! Dessverre hadde en av dem blitt syk, og en annen var forhindret i å komme, men de som var her så ut til å kose seg.

 

 

Siden jeg har hatt en liten drøm om å starte en gruppe med disse mødrene, som kunne møtes ca. en gang i måneden og hvor vi kunne snakke om livet og ting som opptar oss, spurte jeg dem om de kunne tenke seg å møtes igjen neste måned, noe de alle svært gjerne ville. Og det kjekke var at ei av de andre med en gang sa at hun gjerne ville at vi skulle møtes hjemme hos henne denne gangen. Så nå ser jeg fram til å spise lunsj med disse damene framover.

 

Lek og bollebaking

Denne uken begynte skolene og deltidsbarnehagene på igjen etter to måneders sommerferie. For skolebarna har det vært fritidsordninger som de har kunnet være med på, men for barna som har hjemmeværende mødre har det nok blitt lange dager. Siden engelskklassene først starter opp igjen nå til helgen, hadde vi litt ledig tid sist uke, og vi bestemte oss derfor at vi ville arrangere åpen dag i kirken med lek og bollebaking. Sms ble sendt ut, og til tross for kort varsel, var det til sammen tjue barn og mødre som kom innom denne dagen. Dette var barn som tidligere hadde vært på babysang, og hvor mødrene kjente hverandre godt fra før. Praten gikk derfor livlig, og siden barna lekte godt med hverandre, fikk mødrene et lite ”pusterom” og ungene noen å leke med.