Søppelmenn i farten

Med disse to travle japanske søppelmennene

vil vi ønske alle en riktig god helg!

 

Obento til glede og besvær

Obento (uttales ”åbentå”) er én av mange ting som kommer fra Japan og som etter hvert har blitt populært i Norge. Mitt første møte med obento var ikke så lenge etter at vi flyttet til Japan. Jeg var blitt invitert på besøk til en barnehage, og når det ble lunsjtid tok barna fram den ene flotte matboksen etter den andre. For jeg som nesten bare kjente til den trauste, norske matpakka, ble dette en helt ny opplevelse. Ikke bare så de gode ut å spise, de var også som små, vakre kunstverk i seg selv! Da var det at jeg hørte ei av jentene si til gutten ved siden av; ”Å, så fin obento du har da! Før var mammaen min flink til å lage obento, men det er hun ikke nå lenger”. Jeg skjønte at den japanske matbokskulturen også hadde en bakside.

 

I barnehagen hvor Kristne går, og som er en helt alminnelig barnehage på dette området, får de servert varm lunsj hver dag. Her trenger de kun å ta med obento én gang i måneden. I motsetning er det flere deltidsbarnehager hvor barna ikke får servert mat, og mødrene må derfor stå tidlig opp om morgenen for å lage i stand lunsjboksen, og det er ikke rent få ganger at jeg har hørt mødre klage over dette. Ikke bare tar de lang tid å lage, det forventes også at de skal være både flotte og næringsrike.
 

 

 

Jeg har sett bilder av mat som mødre i klassen til Kristine har laget, og jeg er glad for at hun enda ikke har kommet hjem og klaget over at hennes obento ikke er like fin som noen av de andres. Én gang kommenterte hun riktignok at venninnen hennes hadde jordbær og pølser i sin, men det var lett å fikse. Verre var det da venninnen hennes kom hjem til moren og sa at ei i klassen hadde hatt mat formet som en kjent tegneseriefigur. For å ikke skuffe datteren brukte moren neste gang over en time til å få to risklumper, ved hjelp av sjøblader, skinkepålegg og ost, til å ligne på to populære tegneseriefigurer.
 

Noen mødre blir virkelig flinke til å lage disse lunsjboksene, og av og til kan man se konkurranser på TV der de konkurrerer om å lage ansiktet til kjente personer kun ved hjelp av mat. Det er forbløffende hvor likt det kan bli!

 

                                                    Bildene over er hentet fra "Smile Lunch 2012 Calender"

Inntil videre får vi glede oss over at Kristine fortsatt synes at mamma er flink til å lage obento.  

  

Vinteren i Japan

De som tror at vi i Japan har det varmt og godt hele året, slik som f.eks. misjonærene i Thailand og Hong Kong har det, tar nok grundig feil. For vi overdriver ikke når vi sier at vi aldri har frøse så mye om vinteren som etter at vi flyttet til Japan. Siden de fleste hus er bygget med tanke på sommerhalvåret, har de minimalt med isolasjon i veggene og enkle vinduer (nå skal det innrømmes at enkelte nyere hus har blitt betrakteligere bedre rustet mot vinterkulden, og helt i nord, på Hokkaido, finner man godt isolerte hus). Når det blir minusgrader om natten, og fem–seks plussgrader om dagen, kombinert med høy luftfuktighet, da er det kaldt! Selv om vi ikke har oppvarming på badet, og kun klarer å holde varmen oppe i de rommene vi bruker, går tankene våre om kvelden til uteliggerne her i landet. De som, når vi legger oss, begynner på sin lange nattevandring for å holde varmen. Det er få av dem i Nara, men i Osaka er det mange, og de blir dessverre stadig flere.

NMS misjonær Dagny Harkmark Straume har virkelig engasjert seg for noen av disse uteliggerne og andre økonomisk vanskeligstilte. Hver onsdag har Mukonoso kirke åpent, hvor disse kan komme inn å få seg litt mat og varme om vinteren. I tillegg reiser flere fra menigheten ut til elva, hvor mange uteliggere bor under presenninger, og deler ut mat én søndag i måneden.    

For to år siden var jeg så heldig å få bli med en onsdag. Opplegget starter egentlig kl.14, men en time før begynte det allerede å komme folk. Her fikk de servert varm karrigryte med ris, i tillegg til drikke, frukt og kjeks. Alt sammen sponset av venner og bekjente i Norge og Japan. Godt over tyve menn, og flere kvinner, bruker å komme innom i løpet av dagen. Mange av dem blir sittende i flere timer, og for at de skal slippe å måtte gå sultne hjem, serveres det nudler og risboller før de går. Av mangel på penger til toget kan noen av dem bruke i overkant av tre timer på gåturen hjem.

Ikke alle som kommer er hjemløse. Noen har tak over hodet, men sliter ellers temmelig tungt økonomisk. Da en pensjonert sosialarbeider fikk høre om arbeidet, ønsket han å engasjere seg. Siden han kjenner systemet og har jobbet med lignede saker før, har han klart å skaffe husrom og trygd til flere av dem. Dette er noe som mange av dem egentlig har rett på, men som ingen har villet gi dem tidligere. Det drives ingen direkte forkynnelse, men det at det foregår i en kirke, og at de som driver det er kristne – det er forkynnelse i seg selv. Den flotte altertavlen var lenge samtaleemne rundt bordet. Flere har også kommet på gudstjeneste. Dette er de virkelige hjemløse, de som bor under presenninger og ikke eier stort mer enn det de går og står i. Noen ganger har de også kommet og luket bedene rundt kirken – i takknemlighet.

Når samfunnet ser ned på dem, og de etter hvert føler seg lite verdt, er det fantastisk å se hvordan Dagny og de andre har stilt opp, vist dem respekt og verdighet. Dette kom spesielt tydelig frem da en av dem på rundt førti år brått døde. Han hadde fått bo gratis et sted siden det snart skulle rives, og slik sett var han ikke helt hjemløs – i alle fall ikke enda. Da han døde klarte politiet å spore opp to søstre (foreldrene mistet han da han var i begynnelsen av tenårene).  Men disse søstrene ønsket ikke å vite noe av broren, og ville heller ikke møte i begravelsen. I stedet for at kommunen tok seg av saken, bestemte Dagny og John Olav seg for å lage en verdig seremoni for den avdøde mannen. Så en onsdag formiddag, før den vanlige samlingen begynte, var flere uteliggere og andre som har det vanskelig samlet til begravelse i Mukonoso kirke. Den kristne tanken om at alle mennesker er like mye verdt, fikk familien Straume virkelig vist denne dagen! På bloggen til Dagny og John Olav kan dere se bilde fra begravelsen:  http://johnolavstra.blogspot.jp/

Babysang

                                                                  Mange steder må en sette fra seg skoene i gangen før en går inn

Når det gjelder aktivitetene i kirken kan det variere en del hvor mange som kommer innom. Men det som virkelig er i vinden for tiden er babysang. I går var over 15 barn, og nesten like mange mødre, innom og blant dem to helt nye deltagere! Denne oppblomstringen er nok mye takket være at de som kommer har invitert vennene sine, som igjen har invitert med seg sine venner. Spesielt når det er så kaldt ute, er det kjekt å ha et sted hvor ungene kan komme og boltre seg, og mødrene treffe andre.

 
Noe av utfordringen er aldersspennet på barna, der den yngste er 6 mnd. og de eldste snart fyller fem. Mens de yngste sitter trykt ved siden av mødrene sine og leker, springer og herjer de største guttene. Heldigvis klarer det faste innslaget med bollebaking å skape interesse hos både store og små. Når vi så kommer til lese- og sangstunden er jeg glad for at ei fra menigheten tar seg av dette. I tillegg til å eie mange flotte barnebøker, kan hun også alle de kjente barnesangene fra den tiden hun jobbet i barnehagen. Barnehageerfaringen kommer også godt med når det gjelder dagens aktivitet, da barna lager mye forskjelllig av enkle midler. I går var det produksjon av drage som stod på programmet. En hvit plastpose, tusjer til å tegne med, og en hyssing til snor var alt som skulle til.

                                                                                                            

”Geitekyllingene” (julen 2010)

 

Mens bollene stekes er det tid for ”forkléteater”. I tillegg til det pedagogiske er lederen av Babysang kreativ, og har laget ulike forklær som består av forskjellige eventyr. Ved å sy dokker, hus, trær og troll som kan tas av og på, og puttes i ulike lommer, får man en helt ny opplevelse av eventyrene som f.eks. ”De tre bukkene Bruse”, ”De tre små grisene” og ”Geitekyllingene”.

 

Siste post på programmet, og dagens høydepunkt for mange, er bollespisingen! Har noen av barna hatt bursdag blir dette feiret ved at de får et lite lys plassert i bollen i tillegg til at bursdagsangen blir sunget. Siden de får litt å spise har ikke barna eller mødrene noen hast med å komme seg hjem til lunsj, og leken kan derfor fortsette i parken rett uten for kirken etterpå. Og slik fortsetter det annen hver onsdag fra kl.10 til 12. 

(Bildene og filmene er fra i høst)