Til vanlig følger vi misjonærer de japanske fridagene, og ikke de norske, men med ett unntak: 17.mai! Den største 17. mai feiringen i landet finner sted på ambassaden i Tokyo, men for oss som bor lengre vest har feiringen i Kobe blitt en fast tradisjon.
Det har blitt meg fortalt at den gangen da Den Norske skolen fortsatt eksisterte, i tillegg til sjømannskirken, var det rundt 400 mennesker samlet til fest. At vi nå var i underkant av tjue festkledde, forteller litt om at det blir færre og færre nordmenn bosatt i Japan (nå skal det sies at noen var forhindret i å komme, og at det for enkelte ble for langt å reise). Men vi som var der prøvde så godt vi kunne og skape en god 17.mai stemning.
Av program kan det nevnes; allsang av flere av våre kjente og kjære 17. mai sanger, en meget god tale for dagen av Knut Alvsvåg (til vanlig professor ved MHS og foreleser ved presteskolen i Kobe), musikkinnslag ved ettåringene (Okarina og piano), 17.mai tog (så sant man kan kalle en kort spasertur i korridoren for det), bordkonkurranser og, sist men ikke minst, pizza og kaker.
Kristine var for dagen ikledd sin mors barnebunad som hun selv hadde brukt da hun var 2 år.
Foto: Odd Bjarne Ellefsen
