Okonomiyaki-party

En lørdag innimellom arrangeres det matlagingskurs her i kirken. Stort sett har det vært folk fra menigheten som har kommet, og det virker som om de har syntes det har vært kjekt å komme sammen også utenom gudstjenesten.

Det å arrangere Okonomiyaki-party kom etter at Ivan en gang sa at han likte denne litt festlige matretten, også på underlig vis oversatt til ”As-you-like-it”-Pancake på engelsk. Hoved-ingrediensene består av Okonomiyaki-mel (kan oså bruke vanlig mel), egg og kinakål. På toppen smører en på et lag med tykk Japansk spesial saus, majones, og til slutt drysses et fint lag med syltynne fiskeflak. Som det engelske navnet også tilsier, kan du putte oppi det du ellers finner for godt. Retten har også sine lokale varianter. For å gjøre det hele ekstra spennende ble alle bedt om å ta med seg de ingrediensene de selv brukte når de laget denne retten hjemme. Maten ble stekt på en stor elektrisk plate midt på bordet, og etterpå gjaldt det å smake på de ulike variantene. Med bl.a. ingredienser som soba-nudler, sennep, mochi (risboller), fiskekake og ost smakte de ganske så ulikt.

Kanskje ikke så rart at dette er favorittretten vår for tiden

Som ellers i det Japanske samfunnet ble den eldste selvutnevnt sjefskokk

Når det er snakk om noe godt kan japanere virkelig ta for seg

Felles for damene var at de brukte strimler av svinekjøtt. Ivan derimot imponerte de fleste med å stille med østers og blekksprut, noe han en gang hadde fått servert på en restaurant. Nå skal det her legges til at Ivan elsker å prøve ut nye retter, og bruker å bestille de særeste ting han kommer over når vi er ute å spiser.

Hjem til Norge på ferie

Det å bli foreldre for første gang er noe stort og fantastisk! Men det å bli besteforeldre og ikke minst oldeforeldre, for første gang, er intet småtteri det heller! Fra oldeforelderne i Molde dumper det støtt og stadig ned brev i postkassen, og selv min mormor på 90 år, som ellers glemmer mye fra fortiden, er fullt klar over at hun endelig har blitt oldemor! Kanskje er det heller ikke så rart at far til Ivan var på nippen til å reise ut til Sola flyplass, med en gang han fikk høre at Kristine var kommet til verden, for å sette seg på første fly til Japan. Til vanlig tenker vi ikke så mye på avstanden til Norge, men etter at Kristine ble født skulle vi ønske at vi kunne bodd litt nærmere. Men vi skal ikke klage. Det har blitt meg fortalt, fra de andre misjonærene, at på 80-tallet kostet det rundt 500 kr å ringe hjem i 10 minutter, og en billettpris kom fort opp i 15 000 kr én vei. Da er det jo utrolig å nå kunne ringe helt gratis gjennom Skype, og attpåtil vise fram den lille live på webkamera! Men det blir nå likevel ikke helt det samme. Derfor har vi valgt å kombinere pappapermisjon med hyggelige billettpriser for å gjøre ventetiden litt kortere og ta oss en tur hjem til Norge nå før sommeren.

Til og med familiehunden Cita må ta en titt på Kristine når hun vises fram for første gang

Utrolig nok bor alle søsknene våre i stavanger. Her prater vi med den ene av onklene til Kristine

Mens vi samtidig er i Norge vil vi ha barnedåp i Hillevåg kirke (Stavanger) den 28. februar, og det er da den stolte morfaren som skal få lov til å døpe barnebarnet.

Besøk fra Tezukayama

Er det noe vi virkelig savner etter at vi flyttet til Nara må det være alle vennene våre på Tezukayama. Mange av dem ble vi kjent med gjennom gospelkoret i menigheten. Siden vi ikke hadde sett de fleste av dem på lenge, og siden de hadde lyst til å møte Kristine, bestemte vi oss for like så godt å invitere alle hjem til oss! De som hadde mulighet ble med på gudstjenesten om morgenen, ellers kom de fleste til lunsj kl. 13. Japan er et fantastisk land når det gjelder matkultur. En finner en liten sjappe eller restaurant på hvert et gatehjørne, og det å spise ute i Japan er også forholdsvis rimelig (en stor fordel er selvsagt at du har lært deg å like japansk mat). Med vår syvseters stasjonsvogn fikk vi fraktet dem til en restaurant ikke så langt fra der vi bor, og vi inntok et godt måltid tradisjonell japansk mat. Etterpå bar det hjem på kaffe og kaker hos oss. Leiligheten vår er heldigvis forholdsvis romslig, så det var ikke noe problem å få plass til alle gjestene våre både i den vestlige stua (mest populær blant japanerne) og vår japanske stue, hvor en sitter på gulvet på tatamimatter (mest populær blant nordmenn).

Jo da, vi har stoler også. Hele ti stykker

I Japan skrelles all frukt, og til det arbeidet bruker man en kniv, tidvis stor en som sådan

Ca. halvparten av dem som kom er verken døpt eller går regelmessig i kirken. De har imidlertid oppsøkt kirken enten fordi de liker å synge eller fordi de vil lære engelsk. Samtidig er de positive til kristendommen, og vi kommer ofte inn på samtaler om tro.

Black and White. Kristine på fanget til prestestudenten Tabata

Kristine begynner å bli vant med å sendes fra fang til fang

Japanere er noen ”flokkdyr” og liker seg best der hvor det er mye folk og hvor ting skjer. Det er f.eks. ikke uvanlig å se japanere stående i lange køer uten for spesielt populære restauranter, butikker og banker. Det mest ekstreme tilfellet vi har vært borti var da folk stod over to timer i kø for å komme inn på en kunstutstilling i Kyoto.
Vi kommer derfor til å arrangere flere slike tilstelninger utover våren. Tidligere har vi bl.a. hatt jentekveld med pizza, kino og kafébesøk, hageselskap under kirsebærblomstringen, karaoke og filmkveld. For å gi videre det beste vi har, har vi planlagt å ha en andakt på hver av disse samlingene.

Sakkuraparty i hagen (våren 08)