Når det gjelder de store høytidene, som jul og påske, prøver jeg alltid å finne fram til den gode følelsen jeg hadde som barn. At man begynner å bevege seg lengre bort fra barneårene gjør det vanskeligere å hente fram igjen disse følelsene. Lettere blir det heller ikke når en bor i et land der påsken er et ganske så ukjent fenomen. For her er det de færreste som kjenner til den fantastiske beretningen om Jesu død og oppstandelse. Her finnes det da selvsagt heller ingen påskepynt i butikkvinduene eller Kvikklunsj-sjokolade i godtehyllene. Ingen påskeprogrammer på TV eller folk som ønsker hverandre ”god påske”. Det eneste som minner oss om påsken måtte være de vakre påskeliljene som vokser rundt omkring i hagene.
I år trodde jeg derfor at den gode påskefølelsen ikke ville komme, tross mine iherdige forsøk med medbrakt påskepynt fra Norge; gule lys, påskekyllinger og egg, alle satte de et visst preg på huset. Min kusine hadde sendt påskegodt i posten, og jeg stod på kjøkkenet og forberedte middagen til påskeaftenen. For meg kunne det ha vært en hvilken som helst annen dag, og det irriterte meg litt. Men mens jeg stod der på kjøkkenet hørte jeg plutselig noen vakre toner fra pianoet nede i kirkerommet i første etasje. Det var hun som skulle spille piano på gudstjenesten som hadde kommet for å øve på salmene. Den ene vakre og kjære påskesalmen etter den andre fylte huset og gav meg den etterlengtede følelsen av påske – en festdag for Herren!
Denne gode følelsen ble forsterket dagen etter. Først på søndagsskolen, så påskegudstjenesten, og til slutt en påskefest om kvelden i Tezukayama kirke.
På søndagsskolen var det storinnrykk denne søndagen med 14 barn og 12 voksne! En påskefortelling fortalt med lysbilder og morsomme plansjer, og eggleting i parken var bare noe av det som stod på programmet, og som var til stor glede for både store og små.
På påskegudstjenesten etterpå var vi 22 stykker samlet, noe som føles mange når vi ligger på rundt 15 til vanlig. Ivan hadde en preken der han bl.a. fortalte om påskeeggets betydning. Etterpå fikk alle et dekorert egg som de kunne ta med seg hjem, som et minne om oppstandelsen.
Nesten hver søndag bidrar folk med medbrakt mat til kirkekaffen, og denne søndagen var ikke noe unntak. Siden det var påske hadde folk tatt med ekstra mye og spennende mat. Her kunne vi forsyne oss av alt fra kjøtt og fisk, ris og pasta til brød og kaker. Et bedre festmåltid skal en lete lenge etter!
Om kvelden tok vi bilen og kjørte de 45 minuttene det tar å komme seg til Tezukayama-kirke og stedet der vi bodde før. Her møtte det 10 stykker, deriblant fjorårets ettåring, Per Gunnar, som var på besøk i Japan. Her ble det en liten harpekonsert ved en av de nye medlemmene i kirken, konkurranse og mat. Per Gunnar hadde en spennende andakt, om hvordan oppholdet i Japan hadde gitt ham en sterkere tro på Gud. Og med dette fikk vi en flott avslutning på en flott påske!
Gode kollegaer (foto: Topland)
Og det viktigste av alt. Jeg får lov til å være en del av noe større! Det å skulle få lov til å ha en Gud som pappa er virkelig med på å gi livet mening!
Noen ganger får barna lage ting og det er alltid like stas
Når vi går forbi barnehagen kan vi ofte høre disse jentene rope; "Sees på søndagsskolen!"
Kristine går også på søndaggskolen og har sitt eget klistremerkekort
Frontfiguren til Maybach klarer nok ikke helt å hamle opp med de andre modellene
Framtidens konebil
