Sommerfestivaler

Sommeren er tiden for festivaler i Japan. Den ene store festivalen avløser den andre, og det er om sommeren en kan oppleve de store og spektakulære fyrverkeriene. Matsuri betyr både festival og tilbedelse, og har som oftest tilknytning til shintoismen. Noen er landsomfattende, mens andre er tilknyttet mer lokale templer. Festivalene tar for seg forholdet mellom menneskene og det guddommelige, og settes ofte i forbindelse med risavlingen eller historiske hendeler. Målet med festivalene er å bevare gudenes godvilje.

7. juli er dagen for Tanabata matsuri, eller ”stjernefestivalen”. Denne festivalen stammer fra en 2000 år gammel kinesisk legende om en prinsesse som var veverske og en prins som var gjeter og bodde i verdensrommet. De elsket å være sammen, og de var så opptatt av å spille og leke at de helt glemte jobbene sin. Kongen ble derfor meget sint og som straff satte han dem på hver sin side av Melkeveien med et forbud mot å møtes annet enn en gang i året (natten til 7. juli). For at de kunne se hverandre måtte det være klarvær, og folk ber derfor om godt vær før denne dagen. I tillegg skriver de bønner og ønsker på fargede papirlapper, som de henger i bambusgreiner. En henger også opp annen dekorasjon som skal symbolisere lykke for fiske og jordbruk, og økt velstand.

I fjor var det noen barn som lurte på om jeg hadde lyst til å bli med dem for å se hvordan de feiret stjernefesten på skolen deres. Siden jeg ikke kjente noe særlig til denne festivalen fra før tenkte jeg at det kunne være en spennende måte å lære mer om den japanske kulturen på. Det hele minnet mest om 17. mai feiring på skoleplassen hjemme. Her var det salg av mat og ulike leker og konkurranse for barna. Skolekorpset spilte og det ble som avslutning framført en dans til ære for de to gudene.

Kilder:
Japan travel: http://gojapan.about.com/cs/japanesefestivals/a/tanabata.htm
Eyewitness travel Japan

Karen og Kristine

Kristine har med seg en liten gave til Karen

Det er nesten ikke til å tro at NMS og Frikirken i Japan, for ikke så alt for mange år siden, hadde nesten 100 misjonærer, deriblant 50 barn! Men for oss som ikke kjenner til noe annet, synes at vi er en flott gjeng selv om vi i dag ikke teller mer enn 15. Siden det ikke ser ut som om det kommer noen nye misjonærer fra Norge hit med det aller første, er det ikke verst at vi har hatt en forøkning på to nye det siste året! Og man skal ikke le av disse to nye småmisjonærene, for ingen klarer å trekke til seg så mye folk og oppmerksomhet som dem! Karen Topland ble født i april, og bor ca 2,5 timers tid fra oss. Selv om avstanden er stor gir misjonærsamlingene oss anledning til at vi kan treffes med jevne mellomrom. En ting er i alle fall sikkert, og det er at fra nå av kommer det aldri til å bli kjedelig på misjonærmøtene - ei heller rolig for den saks skyld.

30 år

Jeg må bare innse det. 1.mai forlot jeg ungdommen for å tre inn i de voksnes rekker. Med stadig flere grå hår som kommer til syne, og noen ekstra smilerynker, er man ikke lenger i tvil, jeg har blitt 30. Jeg har en bror som er 9 år yngre enn meg, og han lurte på om jeg syntes det var trist å skulle bli 30. Litt rart er det, men ikke trist, og grunnen til det er:

Jeg har ei herlig lita jente som sprer utrolig mye glede

En fantastisk snill og omsorgsfull mann

En god familie som jeg er veldig glad i

Flotte venner både i Norge og Japan

En jobb jeg opplever som både meningsfull og spennende

Gode kollegaer (foto: Topland)

Og det viktigste av alt. Jeg får lov til å være en del av noe større! Det å skulle få lov til å ha en Gud som pappa er virkelig med på å gi livet mening!

Kirsebærblomstringen

En gang leste jeg en artikkel i Stavanger Aftenblad om hvor på kloden en burde oppholde seg til enhver tid. I månedsskiftet mars-april stod Japan oppført, og ene og alene på grunn av kirsebærblomstringen. Kanskje ikke så rart etter å ha tatt en titt på bildene under.

Påsken

Når det gjelder de store høytidene, som jul og påske, prøver jeg alltid å finne fram til den gode følelsen jeg hadde som barn. At man begynner å bevege seg lengre bort fra barneårene gjør det vanskeligere å hente fram igjen disse følelsene. Lettere blir det heller ikke når en bor i et land der påsken er et ganske så ukjent fenomen. For her er det de færreste som kjenner til den fantastiske beretningen om Jesu død og oppstandelse. Her finnes det da selvsagt heller ingen påskepynt i butikkvinduene eller Kvikklunsj-sjokolade i godtehyllene. Ingen påskeprogrammer på TV eller folk som ønsker hverandre ”god påske”. Det eneste som minner oss om påsken måtte være de vakre påskeliljene som vokser rundt omkring i hagene.

I år trodde jeg derfor at den gode påskefølelsen ikke ville komme, tross mine iherdige forsøk med medbrakt påskepynt fra Norge; gule lys, påskekyllinger og egg, alle satte de et visst preg på huset. Min kusine hadde sendt påskegodt i posten, og jeg stod på kjøkkenet og forberedte middagen til påskeaftenen. For meg kunne det ha vært en hvilken som helst annen dag, og det irriterte meg litt. Men mens jeg stod der på kjøkkenet hørte jeg plutselig noen vakre toner fra pianoet nede i kirkerommet i første etasje. Det var hun som skulle spille piano på gudstjenesten som hadde kommet for å øve på salmene. Den ene vakre og kjære påskesalmen etter den andre fylte huset og gav meg den etterlengtede følelsen av påske – en festdag for Herren!

Denne gode følelsen ble forsterket dagen etter. Først på søndagsskolen, så påskegudstjenesten, og til slutt en påskefest om kvelden i Tezukayama kirke.

På søndagsskolen var det storinnrykk denne søndagen med 14 barn og 12 voksne! En påskefortelling fortalt med lysbilder og morsomme plansjer, og eggleting i parken var bare noe av det som stod på programmet, og som var til stor glede for både store og små.

På påskegudstjenesten etterpå var vi 22 stykker samlet, noe som føles mange når vi ligger på rundt 15 til vanlig. Ivan hadde en preken der han bl.a. fortalte om påskeeggets betydning. Etterpå fikk alle et dekorert egg som de kunne ta med seg hjem, som et minne om oppstandelsen.
Nesten hver søndag bidrar folk med medbrakt mat til kirkekaffen, og denne søndagen var ikke noe unntak. Siden det var påske hadde folk tatt med ekstra mye og spennende mat. Her kunne vi forsyne oss av alt fra kjøtt og fisk, ris og pasta til brød og kaker. Et bedre festmåltid skal en lete lenge etter!

Om kvelden tok vi bilen og kjørte de 45 minuttene det tar å komme seg til Tezukayama-kirke og stedet der vi bodde før. Her møtte det 10 stykker, deriblant fjorårets ettåring, Per Gunnar, som var på besøk i Japan. Her ble det en liten harpekonsert ved en av de nye medlemmene i kirken, konkurranse og mat. Per Gunnar hadde en spennende andakt, om hvordan oppholdet i Japan hadde gitt ham en sterkere tro på Gud. Og med dette fikk vi en flott avslutning på en flott påske!

Kristine sin barnedåp

Fylt av glede over livets under,
med et nyfødt barn i våre hender,
kommer vi til deg som gav oss livet,
kommer vi til deg som gav oss livet,

Fylt av beven foran ukjent fremtid
legger vi vårt barn i dine hender.
Det som skjer i dåpen gir oss trygghet.
Det som skjer i dåpen gir oss trygghet.

Fylt av undring er vi i din nærhet!
Du som bærer verdensrommets dybder,
venter på de små og tar imot oss.
venter på de små og tar imot oss.

Ved ditt verk, ved Kjærlighetens vilje,
er vi født på ny til liv i Kristus,
til et åpent liv i tro og tillit.
til et åpent liv i tro og tillit.

Og ved tidens grense lever fortsatt
dine løftesord ved døpefonten,
dåpens lys forblir når livet slukner.
dåpens lys forblir når livet slukner.

Større rikdom enn hva ord kan romme,
har du gitt oss gjennom dåpens gave.
Herre, la vår tro bli fylt av glede!
Herre, la vår tro bli fylt av glede!

Norsk salmebok 618 T: Svein Ellingsen 1971

Søndagsskolen

Nishi-Nara kirke er en liten menighet med rundt femten mennesker til gudstjeneste. Desto mer imponerende er det derfor at det kommer opptil ni barn fra menighetsbarnehagen, med foreldre, på søndagskolen!

Etter at barna har fått klistremerker i bøkene sine samles alle inne i kirkerommet. Her får de hver gang høre en ny og spennende bibelhistorie. Av og til hender det at de gjenkjenner historien fra noe de har hørt i barnehagen, og da er de med en gang ivrige, med hendene i været, for å fortelle hvordan det hele ender. Barna elsker også å synge, og hun som spiller piano rekker ikke alltid å begynne på sangen før de nesten allerede er ferdige med å synge første vers. Når det så skal tas opp kollekt ble det en stund så mye krangling blant de yngste om hvem som skulle gå rundt, at vi måtte se å anskaffe oss to kollektkorger. Men det mest fascinerende er likevel å høre disse barna be Fader vår! Denne bønnen har de lært utenat i barnehagen, og til og med lille Hi på tre framsier den høyt og tydelig. Etter dette gjenstår å lære månedens bibelvers, før det igjen bærere ut i full fart til parken for enda mer lek og moro.

Noen ganger får barna lage ting og det er alltid like stas

Når vi går forbi barnehagen kan vi ofte høre disse jentene rope; "Sees på søndagsskolen!"

Kristine går også på søndaggskolen og har sitt eget klistremerkekort

At barna lærer om Jesus er ingen selvfølge i Japan. Faktisk blir mange voksne overrasket av å høre at julen og Jesus har noe med hverandre å gjøre. Vær derfor gjerne med å be for søndagskolen og de over hundre barnehagebarna, at ”de må bli værende hos Kristus når de vokser opp”.