Basar

 

Basar er viktig for mange av kirkene i Japan. Når man tenker på det, er det egentlig utrolig at Kinki-kirken (samarbeidskirken til NMS), med sine 29 kirker, hvorav flere kirker ikke har stort mer enn en 15-20 deltakere på gudstjenestene, får ”hjulene til å svive”! Selv om de aller fleste kirkemedlemmene hos oss i Nishi-Nara gir et fast månedlig beløp, i tillegg til søndagskollekten, trengs likevel alle de midler som vi kan få inn, og da er pengene fra kakebasaren en kjærkommen ekstrainntekt.

Men en basar gjør seg ikke selv. Etter å ha stått på hodet i eggedosis, mel og smør har tankene mine flere ganger gått til min egen oldemor som så sårt trengte en ny kasserolle, men som tenkte at misjonen trengte pengene mer. Mange tok lodd og håpet på å vinne, men den som tilslutt ble den heldige vinneren var selveste oldemor. For en tro og for et engasjement!

 

Når hele menigheten bidrar går det unna. Kirkevinduene har blitt vasket, gulvene støvsugd, border og stoler båret på plass, og alt gjort i stand for at kirken skal ta seg best mulig ut. Og i morgen, på basardagen, vil folk komme bærende inn med alle salgs godsaker. Arbeidsoppgavene vil bli fordelt, og når dørene åpner kan folk nyte nytrukket kaffe og deilige kaker, mens julemusikk vil tone stemningsfullt i bakgrunnen. Det vil også bli solgt kaker og kjeks som folk kan ta med seg hjem.
Så da er det bare å håpe og be om at basaren vil bli vellykket.  

(Bildene er hentet fra basaren i fjor da vi fikk god hjelp av Eli, Hanna og Synnøve)

 

 

 

 

 

Bursdagsfeiringer

I slutten av oktober fylte Kristine fire år, og i begynnelsen av forrige uke ble Cecilie ett år. Dagene ble feiret både her hjemme og i kirken da vi inviterte Kristines venninner (med foreldre) på norsk barneselskap. Her var det både pølsebod og fisking av godteposer som stod på programmet, noe som alltid bruker å bli en suksess.

 

I år ble også bursdagene feiret med barna i "Parkklubben". På dagen til Kristine hadde Karoline tatt med seg deilige sjokolademuffins som alle fikk smake.

Det begynner å bli tidlig mørkt om kveldene nå, men fortsatt er det en del barn som kommer for å leke om ettermiddagene. Også Cecilie sin fødselsdag ble feiret med kake og japansk te.  

Filmklipp

Fram til nå har det kun vært tekst med bilder fra bloggen vår, men fra nå av vil det også filmklipp! Japan er et utrolig fascinerende land, og gjennom disse små filmsnuttene håper vi at dere vil få et lite innblikk i både landet, kulturen og ikke minst av arbeidet som vi driver.

 

De to første filmene som vi har lyst til å presentere er fra kirken med leiligheten vår i andre etasje.
 

 

 

"Park klubben"

Rett utenfor kirken har vi en stor, fin park. Siden de aller fleste av naboene våre er pensjonister, er det ikke så mange barn som kommer for å leke der til vanlig. Kristine vil ofte leke i parken når hun kommer hjem fra barnehagen, men det blir fort kjedelig å hele tiden måtte leke alene. Derfor begynte vi hver dag å stille oss opp ved gjerdet for å rope på bestevenninnen hennes, som bor på andre siden av parken. Etter å ha ropt et par ganger dukket det opp et lite mørkt hode i vinduet, og like etter kom det ei blid jente løpende. Etter at vi hadde gjort dette i flere dager, fortalte moren at datteren nå stod klar i vinduet for å se når Kristine kom hjem fra barnehagen, slik at de kunne leke sammen.

 

 

Alle som skal hente barna sine i barnehagen må kjøre forbi parken. At det nå var to barn som lekte der førte til at enda flere hadde lyst til å bli med og leke, og slik startet vi ”Park klubben”. Vi stiller med sandkasseleker og myggspiral (det kryr av mygg i parken i sommerhalvåret), og er der fra litt over fire til klokken halv seks hver dag.  

Det har variert litt hvor mange som kommer. På det jevne er vi rundt fem barn, men noen dager kan vi være så mange som ti. Mange av disse kommer fra Kristine sin klasse, og det fine er at vi får muligheten til å bli kjent med foreldre som vi ellers aldri treffer, siden disse jobber og ofte har det travelt i helgene. Men et par av disse er nå ute i fødselspermisjon, og de har derfor også hatt mulighet til å bli med på Baby sang inne i kirken.
 

 

Ei av de mødrene som Rut Terese har hatt mye kontakt med for tiden har hun blitt kjent med nettopp i parken. ”Park klubben” har derfor virkelig vært med på og gitt både store og små nye venner!

 

Lunsj med venner

Rett før sommeren gjorde jeg noe som jeg har hatt lyst til lenge – invitere seks japanske damer ut på lunsj. At det ble akkurat disse damene var ingen tilfeldighet; de var nøye plukket ut.

Da vi kom flyttende til Tomio for akkurat fire år siden kjente vi ingen. Men ved å gå rundt i nabolaget og leke med Kristine i parken, rett uten for kirken, ble vi etter hvert kjent med et par mødre og barna deres. Siden de heller ikke kjente så mange andre barnefamilier i nærheten, for en stor del av dem som bor her er pensjonister, var det ikke vanskelig å få dem med på ”Baby sang” da vi startet opp. I begynnelsen var det hovedsakelig disse mødrene som kom, og på den måten ble vi godt kjent med hverandre. Men etter at barna ble fire år og begynte i barnehagen, ble det ikke så ofte at jeg treffer dem lengre. Dette ønsket jeg derfor å gjøre noe med. Jeg bestemte meg for å invitere disse mødrene ut til lunsj på en italiensk restaurant like i nærheten. Siden ingen av dem jobber, har de også mye tid, og de satte stor pris på å bli invitert med ut.

Det hele ble veldig vellykket, og jeg fikk derfor lyst til å invitere dem hjem til oss i begynnelsen av denne måneden (i Japan er det billig og enkelt å spise ute, og det virker derfor som om folk setter ekstra stor pris på å bli invitert hjem til noen i stedet). For å gjøre det hele litt enklere ble alle bedt om å ta med seg litt mat hver, noe som heller ikke er så uvanlig å gjøre her. Japanere er ofte flinke til å lage mat, så det ble mye spennende og det hele smakte meget godt! Dessverre hadde en av dem blitt syk, og en annen var forhindret i å komme, men de som var her så ut til å kose seg.

 

 

Siden jeg har hatt en liten drøm om å starte en gruppe med disse mødrene, som kunne møtes ca. en gang i måneden og hvor vi kunne snakke om livet og ting som opptar oss, spurte jeg dem om de kunne tenke seg å møtes igjen neste måned, noe de alle svært gjerne ville. Og det kjekke var at ei av de andre med en gang sa at hun gjerne ville at vi skulle møtes hjemme hos henne denne gangen. Så nå ser jeg fram til å spise lunsj med disse damene framover.

 

Lek og bollebaking

Denne uken begynte skolene og deltidsbarnehagene på igjen etter to måneders sommerferie. For skolebarna har det vært fritidsordninger som de har kunnet være med på, men for barna som har hjemmeværende mødre har det nok blitt lange dager. Siden engelskklassene først starter opp igjen nå til helgen, hadde vi litt ledig tid sist uke, og vi bestemte oss derfor at vi ville arrangere åpen dag i kirken med lek og bollebaking. Sms ble sendt ut, og til tross for kort varsel, var det til sammen tjue barn og mødre som kom innom denne dagen. Dette var barn som tidligere hadde vært på babysang, og hvor mødrene kjente hverandre godt fra før. Praten gikk derfor livlig, og siden barna lekte godt med hverandre, fikk mødrene et lite ”pusterom” og ungene noen å leke med.

 

Babysang om sommeren

Mens vi er i Norge om sommeren har det vært vanlig at også aktivitetene i kirken tar fri. Men like før ferien kom det et spørsmål fra noen av mødrene om vi ikke kunne fortsette med Babysang gjennom hele sommeren. Siden de fleste likevel skulle være hjemme, og deltidsbarnehagene hadde fri, var dette et stort ønske. Det er en frivillig dame fra menigheten som har fått hovedansvaret for å drive disse samlingene – og hun var selv den første til å si at hun mer enn gjerne ville holde Babysang i gang gjennom sommeren. Kun bollebakingen vår gikk ut i bytte med japanske tradisjonelle riskjeks. Med 36 grader er det for varmt til å være ute og leke, og ettersom folk bor i relativt små hus (sammenlignet med norske),  passet det perfekt for mødrene å komme til et stort kirkerom hvor ungene kunne få boltre seg fritt. Før sommeren lå deltagerantallet på rundt ti barn med sine mødre, mens det i sommer har vært så mange som femten barn innom.     

                                                                                                     Hovedansvarlig for Babysang