Nyttårsmøte

Andre uka i januar var det igjen duka for nyttårsmøte i Kinki-kirken (samarbeidskirken til Det Norske Misjonsselskap og Frikirka). Det er ikke så ofte det arrangeres fellesarrangement, og når de fleste menighetene er små, er det viktig å kunne se og møte andre kristne. For oss er det alltid kjekt å treffe igjen både japanske og norske kollegaer. Etter møtet var det konsert der en musiker framførte japanske og engelske sanger. Amazing grace slår alltid godt an, og på slutten nådde en nesten afrikanske tilstander med taktfast klapping og litt svinging på overkroppen.

Skoene til noen av dem som var til stede på nyttårsmøtet

Når vi nå er inne på det med sko, kan jeg samtidig opplyse om at Japan må være tøflenes hjemland nummer en. På mange offentlige steder er en nødt til å ta av seg skoene, for så å ta på seg noen godt brukte tøfler, som alltid ligger framme. Det finnes utallige steder hvor tøfler tas i bruk. F.eks. kirketøfler, tempeltøfler, undersøkelse hos legen tøfler og tannlegetøfler. Ellers så er også tøfler det første du blir tilbudt når du kommer hjem til folk. Du finner altså disse tøflene over alt og alltid klar til bruk. Men det mest sære etter vår norske oppfatning må sannsynligvis være dotøflene. Disse litt mer ”tøyete” tøflene som en finner på alle private og noen offentlige toaletter (dersom dere lurer, så vi oss nødt til å anskaffe oss noen slike vi også). Det praktiske med disse dotøflene er at en slipper å låse døra, for dem som måtte ha angst for slikt, siden en straks vil skjønne at det er opptatt der inne når det står noen etterlatte innetøfler på utsiden av døra. Når det derimot gjelder de hygieniske forholdene rundt disse svette, klamme tøflene … vel, tenkte bare å nevne det sånn i forbifarten.

Noen av de berømmelige tøflene