Cecilie sammen med sine to små venner
Det er ikke bare vi som har fått barn, for i løpet av de
siste månedene har mange av mødrene på babysang også fått unger, og ekstra
kjekt var det da ei av de som har vært aktiv med fra starten av endelig fikk en
gutt – etter å ha hatt to jenter fra før. Men det skulle gå knappe to måneder
før det tikket inn en ny melding på mobilen. Denne moren hadde funnet den lille
gutten sin kald og livløs i sengen, uten noen tegn til sykdom eller andre nærliggende
årsaker. Med tanke på at det kunne vært
vårt lille barn, var det ikke vanskelig å forstå noe av den enorme sorgen som denne
familien nå opplevde. I tillegg visste jeg at hun hadde hatt et langt og tøft
svangerskap bak seg.
Dagen etter bestemte ei fra menigheten, som leder Babysang,
og jeg oss for å gå innom med en liten ting og si at vi følte med dem i sorgen.
En mann fra et buddhistisk begravelsesbyrå var der akkurat for å gjøre i stand
til begravelsen, men hun ville gjerne at vi skulle komme inn likevel. Og der i
stua lå gutten så nydelig på en liten madrass omringet av vakre hvite blomster.
I tillegg var det lagt ut ulike religiøse symboler som ville være til hjelp for
den døde, og foreldrene ble nøye instruert om til hvilke tider de skulle brenne
hvilken røkelse. Skapdørene, som til vanlig skjuler det store fedrealteret, var
satt på vidt gap, og snart ville asken til den lille være plassert sammen med
de avdøde slektningene. Mange japanere har et slikt alter stående hjemme, og
som de brenner levende lys foran. De setter også fram litt drikke, eventuelt mat,
og ber enn bønn til de avdøde om hjelp og beskyttelse for familien – men dette
er dessverre også ofte gjort av frykt for at ulykker ellers kan ramme dem. Mens
jeg satt der på gulvet sammen med denne familien tenkte jeg på hvilket stort
håp vi som kristne har; et løfte om å få komme til himmelen, og at vi en gang
skal få se våre kjære igjen. Jeg skulle så gjerne ønske at denne familien og
alle andre vi møter kunne få del i dette håpet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar