Fujioka

Det er ingen høyvokst kvinne som kommer til kirken vår en søndag i måneden. Med sitt smil og karakteristiske latter fyller hun rommet og kan ikke annet enn å få oss andre på godt humør. Til tross for sine 80 år reiser Taeko Fujioka fortsatt rundt i menighetene og vikarierer som prest.

Livet har ikke alltid vært like lett for Fujioka. Med sitt synlige, medfødte handikap har hun opplevd mye mobbing og tilsidesetting, og mange ganger følt seg som et annenrangsmenneske. I tillegg opplevde hun å miste begge foreldrene sine tidlig, og vokste derfor opp, sammen med sin søster, hos en tante og onkel. Men dette har ikke satt noen stopper for Fujioka. Etter at hun ble kristen som voksen gikk hun først ett år på bibelskole før hun i flere år reiste rundt i de ulike menighetene. En god del år sener begynte hun på teologistudiet og som 64 åring ble hun den første kvinnelige ordinerte presten i Kinkikirken.

 I en av menighetene hun jobbet kom det lenge kun en person til gudstjeneste, og uten andre medhjelpere ble det til at hun selv måtte spille og å holde prekener. Fujioka ønsket å bety noe for de andre på det lille stedet Misato, og bestemte seg derfor for å gå rundt og handle i de små lokalbutikkene og hilse på folk hun møtte. Hun ønsket også at folk skulle vite at hun var kristen og fortalte at hun jobbet i kirken. Dette gjorde at folk ble nysgjerrige og etter hvert begynte å komme til gudstjeneste, og til jul greide hun å samle bortimot 50 stykker til julefest!

Den ene gangen Fujioka var innom søndagskolen som liten, fikk hun tildelt et kort hvor bibelverset: ”Jeg er verdens lys”, stod skrevet. Og ordet ”lys” har siden betydd mye for henne.  Med rundsnipp, et stort kors hengende rundt halsen, og et smil på lur, lyser hun ikke bare opp i kirkene, men også for de menneskene hun møter på toget en tidlig søndag morgen.

                                                                                                                      Våren 2012