Barnedåp

Da Kristine ble født var hun det første barnebarnet på begge sider, og vi ønsket da å ha barnedåp i Norge slik at familie og venner kunne få muligheten til være sammen med oss på den store dagen.

Denne gangen tenkte vi at det i stedet hadde vært flott å ha dåp her i Japan og i menigheten vår. Siden det er seks år siden sist gang det var dåp her i kirken, mente vi at det hadde vært stas for menigheten å få oppleve dåp igjen, samtidig som vi hadde en god anledning til å invitere våre japanske ikke- kristne venner til kirken. Ved å legge handlingen til 1.påskedag ville de aller fleste som går i kirken til vanlig komme, dvs. ca. 25 mennesker, men vi var usikker på hvor mange som ville dukke opp utenom disse. Noen av vennene våre jobber på søndager, og hadde sagt at de derfor ikke kunne komme – men hva med de andre som vi har kontakt med?

 Et par ganger før har vi invitert folk vi kjenner til kirken i forbindelse med familiegudstjenester. Den første gangen var det ingen som kom. Men etter dette har deltakerne på søndagsskolen våget å kommet, noe som på ingen måte er noen selvfølge siden terskelen for å komme til gudstjeneste her dessverre oppleves mye høyere enn i Norge.

 

 Da vi kom inn i kirken på dåpsdagen, må jeg innrømme at jeg ble ganske så satt ut da den første vi møtte var ei av mødrene fra babysang med både sin mor og sine tre barn, tett fulgt av ei av de andre mødrene med sine barn. Siden dette ikke er noen nære venner, hadde jeg ikke tenkt på at de ville komme på noen gudstjeneste, og derfor hadde jeg heller ikke fortalt dem om barnedåpen. Men de må nok ha lest på en plakat som hang ved inngangspartiet, hvor det stod at Cecilie skulle døpes, og dermed fått lyst til å komme. I tillegg til disse kom flere av barna på søndagsskolen, som igjen hadde tatt med seg sine venner, og sist, men ikke minst, kom så flere av vennene våre også! Det er vanskelig å si helt sikkert hvor mange det var, for det krydde av barn, men vi var nok til sammen over 45 mennesker samlet.  Tidligere ettåring i Japan, Geir, som nå studerer i Kyoto, spilte på Ocarina, og det ble en flott dåpsgudstjeneste, der de som ikke var døpt, og dermed ikke kunne motta nattverd, etterpå kom fram og fikk velsignelsen. Etterpå var det duket til fest, og vi kunne nyte god mat som vi og menigheten stilte med.

 

 

 

 

På ettermiddagen ble Geir, ettåringene, Orlaug og mannen hennes med ut for å spise middag på en koselig Italiensk restaurant i nærheten.

  
Med kirsebærtrærne på sitt vakreste, som en liten hilsen fra Gud, kunne det ikke blitt en mer fantastisk og vellykket dåpsdag.