Julen i Nishi-Nara kirke

I familien vår (dvs. på Kringstad siden) er det tradisjon å ha juletreet stående til over 19. januar. Da har pappa bursdag, og fra han var liten guttunge har julepynten fått lov til å bli hengende til denne dagen. De første årene gjorde vi også det samme, men siden vi etter hvert fant ut at vi måtte få opp julepynten 1. desember om vi i det hele tatt skulle klare å få noen julestemning her borte, innså vi at det ble litt lenge å skulle "feire" jul i nesten to måneder.

 

Vi har dessverre ikke fått lagt ut bilder fra juleavslutningene til engelskklassene og søndagsskolens juletrefest før nå, men med tanke på at foreldrene mine tok ned julepynten i går, er vi kanskje ikke så sent ute likevel...

 

Søndagsskolens juletrefest

 

 

 

 

 

 

                                                       

Juleavslutning på Genki English

 Juleavslutning på Kid's English

Til engelskklassene hadde Karoline laget deilig sjokoladekake. I tillegg fikk de pepperkaker kjøpt på IKEA. Julegaven til barna i år var et flott Manga-bilde med ramme, som Synnøve, fjorårets ettåring, hadde tegnet.

Julespill i barnehagen

Det er vanskelig å si helt sikkert, men i menighetsbarnehagen vår med 141 barn, er Kristine mest sannsynlig den eneste som kommer fra en kristen familie. Lederen for barnehagen er prest, men foruten ham er det kun et par av tantene som er uttalt kristne. Likevel legger ikke denne barnehagen noe dekke over det kristne budskapet. Og til forskjell fra Norge virker det ikke som om foreldre eller noen andre har noe i mot at de kjører en så sterk kristen profil. Ja, for hvor mange barnehager i Norge kan ha et stort kors stående på taket uten at det blir bråk?!

 

 

Hver jul inviteres foreldrene til å komme i barnehagen på julegudstjeneste og julespill. Første del består alltid av lysprosesjon, bibellesning (Johannesprologen - Joh 1:1-14), hilsen ved lederen/presten i barnehagen, bønn for dagen og julesangen; ”En krybbe var vuggen”.

 

 

Etter dette er det duket for julespill fra de ulike klassene. Barna bruker å bli spurt om hvorfor de feirer jul, og da svarer de alltid høyt og tydelig; ”Det er fordi det er Jesus sin fødselsdag”! Spillene inneholder blant annet dans og sang, og alle munner de ut i at de skal feire Jesus. De to eldste klassene framfører hvert år ”Noas ark” og ”Juleevangeliet”, og de mest ivrige foreldrene står i over to timer i kø for å sikre seg de beste plassene. Etterpå får barna julegaver som alltid inneholder kristne barnebøker.
 

 

 

På juleprogrammet, som alle fikk utdelt, var det bilde av Maria og Josef dansene sammen med gjeterne, englene og de vise menn rundt Jesusbarnet. Og de avslutter det hele med å skrive; ”For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv” (Johannes 3.16).   

Om ikke alle kjenner til kirken vår på Tomio, har de aller fleste hørt om ”Nishi-Nara Lutherske barnehage”. Den har et godt rykte på seg, og den mest kjente barnelegen i området kan stolt fortelle at han gikk i denne barnehagen da han var guttunge.

Luciafest

13.desember, på Luciadagen, inviterte jeg damene som jevnlig møtes til lunsj og barna deres på Luciafest i kirken. Siden Lucia har sin tradisjon fra Skandinavia, er den fremmed for japanere, og derfor syntes de det var ekstra gøy å skulle være med på noe litt utenom det vanlige.

 

 

Disse barna går i deltidsbarnehager, og vi kunne derfor møtes i halv tre tiden. Første post på programmet var baking av ”Lussekatter”. Med ekte safran fikk bakverket den nydelige gulfargen og lukten. Da de var mindre gikk disse barna på ”Babysang”, og de var derfor vant til å lage boller i ulike fasonger. Så selv om det var litt vrient å få skikkelig ”sving” på bollene, ble de veldig fine til slutt.

 

Etter bollebakingen var det tid for lek for ungene, mens mødrene skulle prøve seg på å lage Luciahatter. Det ser så enkelt ut å lage, men jeg måtte faktisk inn på internett for å finne ut hvordan man kunne lage hattene spisse og rette. Selv om det vanligste er at jentene har glitterbånd i håret, fant vi ut at vi kunne gjør en liten vri og la alle gå med hatter. Til å pynte dem med klipte vi ut stjerner av aluminiumsfolie.

 

På forhånd hadde mødrene fått beskjed om å kle barna i hvite overdeler, og med det svarte håret må jeg innrømme at det ble de flotteste luciabarna jeg noen gang har sett!

Som det hører med på denne dagen ble det også luciatog med levende lys og spilling av luciasangen. Etterpå var det duket for Luciafest der vi endelig skulle få smake på bakverket. Nå hadde klokken blitt så mye at de eldre søsknene var ferdig på skolen og kunne komme og være med på feiringen. Jeg trodde at jeg hadde beregnet rikelig med bolledeig, men den ene lussekatten etter den andre forsvant, og ikke én eneste ble igjen. Praten gikk livlig, og det så ut som barna også koste seg. Det var i alle fall en blid gjeng med barn, iført sine Luciahatter, som gikk ut fra kirken den ettermiddagen.

 

 

(Da vi traff den ene moren noen dager senere kunne hun fortelle at sønnen fortsatt gikk rundt med hatten når han var hjemme...) 

Basar del 2

                                                                   Litt av det folk kunne kjøpe med seg for å ta med hjem

Dere som leste om basaren rett før helgen er kanskje interessert i å lese om hvordan det gikk? Først vil jeg få takke alle som husket på oss denne dagen, for basaren i år ble vellykket på alle måter! I de snart syv årene som vi har bodd her i Japan har det aldri før kommet innom så mange mennesker på basar hos oss, og menigheten kunne ikke huske sist gang at absolutt alt av varer ble utsolgt. Dette resulterte i at vi fikk inn en god del mer penger enn vi har gjort på svært lenge!

                                                                   Tross 17 kaker ble det ikke nok til alle som var innom
                                                        
Men vi er heldige, for til forskjell fra mange andre kirker har vi en stor menighetsbarnehage som nærmeste nabo, og de har alltid basar samme dagen som oss (23. november). I barnehagen går inntektene til julegaver til barna (vanligvis en kristen barnebok pluss et lite gavekort). De selger ting, mat og har konkurranser og lotterier for barna der de kan vinne ulike premier. Siden det er foreldrene til de 140 barna i barnehagen som deler på arbeidsoppgavene, bruker det alltid å komme mye folk. Selv om kirken ligger nesten vegg i vegg, er inngangen vår på motsatt side av barnehagen, og folk trenger derfor ikke å gå forbi kirken for å komme til barnehagen. Selv om vi har hengt opp tydelige plakater rundt omkring, så har det alltid vært en utfordring å trekke folk fra barnehagen og inn til cafébasaren i kirken. Foreldre fra de ulike aktivitetene som vi driver har ofte vært flinke til å komme, og de som har vært innom tidligere har som regel kommet igjen. Men i år fikk vi en god idé. Vi satte ut et bord rett utenfor kirken, der hvor alle måtte gå forbi. Bordet pyntet vi med en fin serviett som duk, og plasserte et kakestykke, en kopp kaffe, pepperkaker og vafler på, og håpet at dette ville tiltrekke seg oppmerksomhet. Om det var dette som gjorde utslaget vet vi ikke, men i år opplevde vi en konstant strøm av folk, og mange sa at de var innom i kirken for første gang. At Kristine går i barnehagen hjelper nok også på, for mange av de 25 barna som hun går i klasse med, pluss foreldre, var innom. Kakene gikk unna, og da det fortsatt var en time igjen, måtte vi skuffe folk med å si at alle kakene dessverre var utsolgt.

 

Kinki-kirken har lenge slitt økonomisk, og samme dag som vi hadde basar ble det vedtatt at alle prestene nå må gå ned 10 % i lønn. Det gode resultatet forrige lørdag ble derfor et viktig lite bidrag, ikke bare for vår kirke, men for hele Kinki-kirken.  

Basar

 

Basar er viktig for mange av kirkene i Japan. Når man tenker på det, er det egentlig utrolig at Kinki-kirken (samarbeidskirken til NMS), med sine 29 kirker, hvorav flere kirker ikke har stort mer enn en 15-20 deltakere på gudstjenestene, får ”hjulene til å svive”! Selv om de aller fleste kirkemedlemmene hos oss i Nishi-Nara gir et fast månedlig beløp, i tillegg til søndagskollekten, trengs likevel alle de midler som vi kan få inn, og da er pengene fra kakebasaren en kjærkommen ekstrainntekt.

Men en basar gjør seg ikke selv. Etter å ha stått på hodet i eggedosis, mel og smør har tankene mine flere ganger gått til min egen oldemor som så sårt trengte en ny kasserolle, men som tenkte at misjonen trengte pengene mer. Mange tok lodd og håpet på å vinne, men den som tilslutt ble den heldige vinneren var selveste oldemor. For en tro og for et engasjement!

 

Når hele menigheten bidrar går det unna. Kirkevinduene har blitt vasket, gulvene støvsugd, border og stoler båret på plass, og alt gjort i stand for at kirken skal ta seg best mulig ut. Og i morgen, på basardagen, vil folk komme bærende inn med alle salgs godsaker. Arbeidsoppgavene vil bli fordelt, og når dørene åpner kan folk nyte nytrukket kaffe og deilige kaker, mens julemusikk vil tone stemningsfullt i bakgrunnen. Det vil også bli solgt kaker og kjeks som folk kan ta med seg hjem.
Så da er det bare å håpe og be om at basaren vil bli vellykket.  

(Bildene er hentet fra basaren i fjor da vi fikk god hjelp av Eli, Hanna og Synnøve)

 

 

 

 

 

Bursdagsfeiringer

I slutten av oktober fylte Kristine fire år, og i begynnelsen av forrige uke ble Cecilie ett år. Dagene ble feiret både her hjemme og i kirken da vi inviterte Kristines venninner (med foreldre) på norsk barneselskap. Her var det både pølsebod og fisking av godteposer som stod på programmet, noe som alltid bruker å bli en suksess.

 

I år ble også bursdagene feiret med barna i "Parkklubben". På dagen til Kristine hadde Karoline tatt med seg deilige sjokolademuffins som alle fikk smake.

Det begynner å bli tidlig mørkt om kveldene nå, men fortsatt er det en del barn som kommer for å leke om ettermiddagene. Også Cecilie sin fødselsdag ble feiret med kake og japansk te.  

Filmklipp

Fram til nå har det kun vært tekst med bilder fra bloggen vår, men fra nå av vil det også filmklipp! Japan er et utrolig fascinerende land, og gjennom disse små filmsnuttene håper vi at dere vil få et lite innblikk i både landet, kulturen og ikke minst av arbeidet som vi driver.

 

De to første filmene som vi har lyst til å presentere er fra kirken med leiligheten vår i andre etasje.